«Tårene jeg aldri gråt»

Historier på e-post ukentlig?

JA TAKK

Det var lenge jeg ikke kunne gråte. Det føltes som at alle tårene hadde frosset fast til en isklump inni meg. Jeg følte meg mer død enn levende, som en skulptur i vinternatten. Jeg bar en tapt barndom og minner så mørke at jeg ikke turte å dele dem med noen. Jeg skrek etter tryggheten jeg trengte den gangen jeg var en liten jente. Jeg ropte uten ord og håpet at noen en dag ville høre meg.

Veien til hjelp har vært lang. Egentlig alt for lang, og på mange måter er det et under at jeg fortsatt er i live. Den dag i dag får jeg god hjelp. Nå har jeg god støtte rundt meg og føler meg trygg nok til å fortelle om overgrepene og trygg nok til å gråte. Jeg er glad for at jeg er trygg nok til å gråte tårene jeg har holdt inni meg i så mange år. Jeg kan føle, jeg lever og en dag håper jeg at det er mer sol og glede i hjertet mitt enn istapper.

Helt til slutt vil jeg si til deg som har lest dette: Ikke gi opp! Gi deg selv en god klem og si til det barnet du en gang var at nå er det lov å gråte. La tårene få være like frie som regnet. Fortidens istapper vil smelte litt etter litt hvis du slipper inn lys og varme og søker den hjelpen du fortjener. Ikke gi deg før du får den hjelpen du trenger, og husk at om ingen er der for å gi deg en klem kan du gi en klem til deg selv. Lykke til på reisen mot livet du fortjener!
Hilsen Kvinne 24 år

En digitale fortelling laget høsten 2015.

Merete Grimeland

Jeg har jobbet med digitale fortellinger siden våren 2007, og jeg kommer nok aldri til å stoppe med det. På denne reisen har møtt over 600 mennesker som har vært med på å fortelle sine historier. Jeg føler meg veldig privilegert.

Se alle innlegg

Legg til kommentar

Samarbeidsprosjekt med Redd barna

Støttet av

Vil du motta historier på e-post?

Nysgjerrig?

Lær mer om World Wide Narrative og hva vi kan gjøre for deg.