«Jeg ville jo ikke stryke i fag»

Historier på e-post ukentlig?

JA TAKK

I 2016 ble fraværsgrensen innført i norsk videregående skole, noe som førte til reaksjoner og meningsutvekslinger i ulike medier. Både Elevorganisasjonen, elever, politikere og lærere kom på banen for å legge fram sine argumenter.

«Fraværsgrensen har ført til 40 prosent nedgang i fraværet på videregående skoler. Motstanderne mener regelen ikke løser det virkelige problemet» lyder ingressen i en NRK-sak den 13. januar i år.  

Det har utvilsomt vært en betydelig bedring i fraværsstatistikken, og sånn sett har tiltaket vært vellykket. Det er likevel noen spørsmål som melder seg og som fremdeles er aktuelle å besvare halvannet etter innføringen.

Det er ikke nødvendigvis slik at elever med høyt fravær ikke bryr seg om vitnemålet sitt, det er ikke nødvendigvis slik at de er late og uengasjerte. Det kan rett og slett handle om at de har større problemer. Problemer som overskygger skolemotivasjon og den mobiliseringsevnen som kanskje kreves for å komme seg gjennom en skoledag. Hvordan utarter den vanskelige situasjonen deres seg når de likevel må gå på skolen?

Etter å ha hørt historien til Rikke, kan man lure på om hun hadde fått hjelp og tilpasset læringsopplegg hvis hun ikke hadde så oppmerksomme lærere. For en elev med høyt fravær vil antageligvis i større grad bli lagt merke til av lærerne, i motsetning til en som møter opp på tross av den belastningen det utgjør og problemene vedkommende sliter med.  

Psykologispesialist Jo Magne Ingul ble i 2015 hedret på Psykologiskongressen for sitt arbeid om sammenhengen mellom skolefravær og psykisk helse. Han ble sitert i en artikkel i forbindelse med dette: «[..] høyt skolefravær er en meget god indikator på at den unge har behov for hjelp. Det viktige er at lærere får bistand slik at de tør å snakke med elevene. Vi får rapporter om at dagens lærere er redde for å gjøre noe galt, så derfor gjør mange ingenting».

Dette ble sagt i 2015, før fraværsgrensen trådte i kraft. I den samme artikkelen forteller Ingul hva han tror løsningen burde være. «Vi må sørge for en hjelpetjeneste tilpasset ungdom der ungdom er. Hjelperne må ut av kontorene og inn i skolen. Der må de jobbe gjennom lærere og annet personell som er daglig sammen med de unge. I dag er det for stor avstand mellom hjelpetjenestene og de som ser barna og ungdommen. Den avstanden må minskes.»

Det er mange gode argumenter på både for- og mot-siden til fraværsgrensen. Det Rikke forteller oss er at det var lærerne som reddet henne. Kanskje var hun bare heldig med lærerne sine, med skolen sin. Uansett kan det tenkes at løsningen Ingul legger fram er vel så viktig i dag, for å bidra til at flere elever i samme situasjon som Rikke blir sett og oppsøkt av folk som kan og vil hjelpe.

 

Therese Holmen

Therese Holmen

Hei! Jeg er redaktør for denne nettsiden. Du kan kontakte meg på epost therese.holmen@worldwidenarrative.no hvis du lurer på noe eller vil inngå et samarbeid med oss.

Se alle innlegg

Legg til kommentar

En WWN-serie

Prosjektleder: Therese Holmen

Vil du motta historier på e-post?

Nysgjerrig?

Lær mer om World Wide Narrative og hva vi kan gjøre for deg.