World Wide Narrative AS, en re-startup

Publisert

Vi kunne sikkert ha lagt ned hele selskapet, for to år er lenge. To år har det gått hvor det har skjedd minimalt. Greia er bare at alle har hatt det sånn.  

En re-startup

Så herved lanserer jeg begrepet re-startup. Det er mange startups i Norge, og mange startet faktisk også under pandemien. Men flere ble også lagt ned. Det kunne fort vært World Wide Narrative AS også. Men istedenfor kuttet vi alle kostnader og holdt pusten… Som de fleste andre. Og når livet var på beina igjen bestemte Camilla og jeg at vi skulle re-starte bedriften. Vi er nok ikke de eneste re-starterne der ute. 

Kanskje litt forvirrende, for navnet på bedriften er det samme, bare innholdet er nytt. Det ligger også i historikken vår at vi har satset hardt på et og et konsept, også har vi måttet endre oss. Atter en gang. Det gjør vondt å tenke på. Det er skam forbundet med det. Alt som ikke gikk som det skulle… alt som feilet. 

Det er meg. I fotballen i Australia ropte vi til hverandre «Suck it up, ladies».
Aksepter at det er vanskelig og jobb videre.

Mitt lille imposter syndrome

Mens jeg skriver dette rammer den følelsen meg hardt. Hvis jeg skriver det ned så blir jeg smertelig klar over hvor streng og ufin jeg er mot meg selv. 

«Hvem er du som skal klare dette?». 

Imposter syndrom er et kjent begrep i mange kriker og kroker, og ikke forbeholdt startups. Eller re-startups. Det handler om å ikke tro på seg selv. Kanskje varer det lenge, eller kanskje besøker det deg innimellom. 

Vi skal uansett bygge noe nytt som vi ikke har bygget før. Vi har masse erfaring vi bygger det på, så det er heller ikke tatt rett ut av løse lufta. Men likevel blir jeg så streng med meg selv. Det er Selvkritikeren som prøver å «redde meg» fra å få den vonde skamfølelsen. 

Skammen ved å feile

Skam er spesielt vondt hvis vi føler at vi er helt alene om noe. Så løsningen for meg er å fortelle meg selv at jeg er ikke den eneste som føler dette eller den eneste som har gjort feil. 

Hvis ingen hadde prøvd noe helt nytt, så ville samfunnet stagnert. Vi ville ikke utviklet oss eller klart å løse problemer som samfunnet står overfor. Vi må prøve. Og vi må prøve igjen. Selvom vi har feilet. Mange ganger eller bare en gang.

Vi må re-starte oss selv. Særlig hvis vi tror det er en ørliten sjanse for at vi kan hjelpe andre, om enn bare en person. 

Og det tror jo faktisk Camilla og jeg!

Så «Suck it up, ladies!»

Vil du følge mer på hva som skjer hos oss? Vi sender nyhetsbrev hver søndag kl 11 med skriveoppgave om livet, og med litt hemmeligheter om hva som skjer med produktutviklingen og oss.

Av Merete Grimeland

Jeg har veiledet over 600 mennesker i å bruke penn og papir og lett tilgjengelig teknologi til å fortelle historiene sine. Hver gang de har skrevet har det lettet litt på trykket. Nå vil jeg dele denne erfaringen med flere. Skriv i 10 minutter hver dag er min oppfordring til deg. Vil du vite mer? Ta kontakt merete@worldwidenarrative.no