Når jeg får lyst til å løpe ut av huset fordi jeg blir så stressa

Publisert

Jeg har noen situasjoner som skjer hver dag, og som gjør, i større eller mindre grad, at jeg får lyst til å løpe ut av huset. Gjerne helst løpe til Rema 1000 oppi bakken for å kjøpe meg en megasjokolade og en brus, og ikke komme tilbake før jeg har fått i meg alt. Det skal sies at dette skjer i varierende grad, og det hele beror på hvor sliten jeg er fra før.

Jeg snakker om akkurat da ungene skal kles på og vi er på vei ut døra for å kjøre til barnehagen.

Jeg er utenfor toleransevinduet mitt

Det jeg har lært nå i det siste er at jeg er da i en situasjon hvor jeg er på vei ut av toleransevinduet mitt. Disse situasjonene er som regel verst hvis jeg har sovet dårlig, er sulten eller bare er generellt sliten etter mye arbeid eller aktiviteter i helgen.

Så hva er toleransevinduet?

Jeg er ikke den beste til å forklare dette, så la meg jukse litt med video for barn, jepp, fra RVTS Sør.

Altså handler det om å fungere optimalt, ha det best, når vi er innenfor toleransevinduet, være i fight or flight modus som da viser seg som engstelse, sinne, frykt eller stress, mens under toleransevinduet blir vi passive, vi går liksom inn i oss selv og kroppen lukker seg igjen. Noe i den duren. Fritt videreformidlet fra RVTS Sør sin artikkel Toleransevinduet for barn.

Så hva skjer med meg i disse situasjonene?

Så det som skjer med meg når vi er på vei ut er at jeg blir enormt stressa. Jeg har en overhengende tanke om at vi må skynde oss, ikke blir for seine, men også er det veldig vanskelig for meg når mye skjer tett opp i ansiktet mitt, f eks barnehender, også blir noen lei seg så emosjonelle behov oppleves som kritiske. For meg er dette en oppskrift for å komme ut av toleransevinduet. Det er for mange ting som skjer, i tillegg til at jeg allerede har et stress-perspektiv med tidspresset når jeg går inn i situasjonen.

Beste måten å komme inn i toleransevinduet på er å fjerne meg fra situasjonen. Men det kan jeg jo ikke.. Så det siste jeg har funnet ut at fungerer ganske bra er å synge. Ofte begynner barna å synge også da. Dessuten er det jo også sånn at barn er emosjonelle svamper så de suger nok inn min tilstand med en gang jeg er på vei ut av toleransevinduet også blir de like stressa som meg.

Så det er tidenes beste morgencocktail. Sa ingen….

Før jeg skjønte hva det var som skjedde med meg i disse situasjonene ble jeg ofte sint og kjeftete. Også «hata» jeg meg sjøl etterpå, for jeg vil ikke være en kjeftemamma. Jeg trenger heller ikke være det, det vet jeg.

Så nå etter at jeg har satt meg ned for å finne ut av hva jeg kan gjøre for å komme inn i toleransevinduet igjen, går disse situasjonene fortere over. Den huskelista kommer stadig vekk tilbake HVIS jeg oppdager hva det er som skjer med meg. Jeg oppdager det ikke alltid, men det er et pågående arbeid.

Vi er vel egentlig alltid det.

Vet du hva du kan gjøre for å komme inn i toleransevinduet igjen?

Av Merete Grimeland

Jeg har veiledet over 600 mennesker i å bruke penn og papir og lett tilgjengelig teknologi til å fortelle historiene sine. Hver gang de har skrevet har det lettet litt på trykket. Nå vil jeg dele denne erfaringen med flere. Skriv i 10 minutter hver dag er min oppfordring til deg. Vil du vite mer? Ta kontakt merete@worldwidenarrative.no