Mammapermisjon, gründer og foreldrepenger…

Publisert

Vi vil ha gründere, vi vil ha flere kvinnelige gründere, og vi vil ha flere barn. 

Når vi sier gründere, så tror jeg vi mener at vi vil ha gründere som lager bedrifter med masse eksport og som til slutt blir kjøpt opp i milliard-klassen. Men jeg vil være en gründer som bygger en arbeidsplass til meg selv og kollegaer som er opptatt av å løse samme problemstillinger. Jeg vil bare være en helt vanlig bedrifitseier. 

Photo by Ian Schneider on Unsplash

Når vi sier kvinnelige gründere, så tror jeg vi mener de samme gründerne men bare at de skal være damer. Kvinner. For der er tallene så lave. Så for likestillingens skyld så må vi har flere kvinner. Men jeg vil fortsatt bare være en helt vanlig bedriftseier. 

Når vi sier at vi vil ha flere barn så tror jeg vi mener at vi vil ha befolkningsvekst. Men jeg vil bare være mamma til mine to nydelige barn. Så var det likevel sånn at det nesten ikke ble sånn. Fordi jeg var bedriftseier og det ble for vanskelig. Vanskelig med foreldrepenger og vanskelig med å måtte begynne helt på nytt igjen.

Så derfor er det så inderlig trist å tenke på at foreldreordningen ikke passer til damer som vil være gründere, bedriftseiere og i tillegg få barn. Det er flere som må gi opp drømmen med å bygge den arbeidsplassen etter at de fikk barn. Ikke hadde vi høy nok lønn i forkant så vi kunne få nok foreldrepenger eller vi kunne ikke ta ut lønn i det hele tatt så vi fikk bare en engangssum i foreldrepengestøtte.  Og far får ikke tatt permisjon med mindre mor begynner å tjene penger rett etter permisjonstiden er over. 

Jeg hadde nesten to hele år hjemme med sistemann, uten foreldrepenger, far fikk ikke tatt pappapermisjon for jeg fikk ikke jobb midt i pandemien, og nå restarter Camilla og jeg bedriften, for den hadde jo ingenting før dette. Kanskje vi bare burde lagt ned bedriften da det ble vanskelig, men det er noe med den arbeidsplassen jeg selv kan skape. Noe vi kan skape sammen, Camilla og jeg. For oss og for andre. 

Så ja, bak oss ligger det en ganske vanskelig tid, økonomisk, for bedriften, for familien. Til og med en periode med utbrenthet. Som føles litt urettferdig, men som ble som det ble. 

Det jeg sitter igjen og lurer på, er det noe jeg har misforstått? Er det noe jeg har gått glipp av? Hva vil vi egentlig ha? 

Vil vi ha flere arbeidsplasser? Eller flere barn? 

Var det egentlig meningen at jeg skulle velge en av delene bare?

Eller er det noe jeg ikke har fått med meg?

Av Merete Grimeland

Jeg har veiledet over 600 mennesker i å bruke penn og papir og lett tilgjengelig teknologi til å fortelle historiene sine. Hver gang de har skrevet har det lettet litt på trykket. Nå vil jeg dele denne erfaringen med flere. Skriv i 10 minutter hver dag er min oppfordring til deg. Vil du vite mer? Ta kontakt merete@worldwidenarrative.no