Kjære fedre, jeg har tenkt mye på dere i dag

Publisert

Som kvinne og mor har jeg i en lang periode vært irritert.

Jeg har vært irritert på menn som ikke gjør en innsats og tar ansvar. Irritert over å selv måtte holde i alle tøyler, fikse og organisere for at alt blir riktig… 

Men jeg har skjønt en ting;

Dere har det ikke så lett dere heller.

Jeg har skjønt at dere er frustrerte. Jeg har skjønt at dere er oppgitt og lei fordi dere ønsker å samarbeide, men føler innsatsen deres blir kritisert og avfeid. Jeg har skjønt at initiativene deres blir slått ned på, og at dere etter for mange forsøk er nedslått og slitne av å prøve.

Jeg skjønner dere. Og jeg skjønner at dere har rett.

Photo by Arifur Rahman on Unsplash

Jeg har vært så fokusert på at jeg som kvinne ikke får nok hjelp. At jeg er så utrolig sliten og lei av å hele tiden styre skuta alene.

Jeg har vært lei og frustrert over å stå med ansvaret alene. 

Men det er én ting jeg som kvinne også er skyldige i…

Jeg synes for ofte at jeg gjør ting best selv. At når det kommer til hjem og familieliv så er det jeg som har mest kunnskap og jeg som har kontroll og kan gjøre ting riktig.

Jeg har forstått at jeg som kvinne er dominerende og arrogant i familielivet, og at jeg ikke gir dere plass.

Jeg forventer at dere skal gjøre alt til standarden jeg har satt, men jeg gir dere ikke tid og rom til å innta rollen for å prøve og feile.

Når dere tar initiativ sier jeg for ofte at “det er flott! men…”. At jeg har en annen måte jeg synes er mer riktig. Og siden jeg med stødig hånd holder i kontrollen føler dere for ofte at dere må gjøre ting slik jeg sier.

Jeg har inntatt denne posisjonen i familien, og jeg er sliten av å stå her alene, men jeg ser nå at for å ikke være her alene lenger må jeg flytte meg og trekke meg tilbake.

Jeg forstår nå at dere ikke kan blomstre i denne nye rollen når jeg fortsatt fyller potten med mine røtter.

Kjære fedre, jeg har tenkt mye på dere i dag.

Jeg forstår nå at dere lenge har forsøkt å innta den rollen jeg ønsker for dere, men at jeg selv ikke har gjort min del for å gi dere plass og tillit.

Jeg håper vi kan forsøke igjen, og at dere kan stole på at jeg nå har forstått at min plass må være ved siden av dere og ikke over dere.

Av Camilla Tryti

camilla@worldwidenarrative.no