– Jeg må legge bort telefonen

Publisert

I gangen har jeg spikret opp en krydderhylle fra IKEA. Den har en viktig oppgave, og det er å være parkeringsplass for telefonen min. Den kommer i veien så ofte, så den må legges bort i faste tidsrom. 

Den mest aktive arbeidstiden til denne parkeringsplassen er når barna er hjemme. Med telefonen i nærheten kommer den alltid i veien for interaksjonen vår, og dermed relasjonen. Den må bort. Så kan jeg gjerne hente den når de sover. 

Photo by Jenny Ueberberg on Unsplash

Når jeg jobber kjenner jeg også et behov for å parkere telefonen. Den er rett og slett som en person som har noe de vil si hele tiden og denne personen bryr seg ikke om jeg er midt i noe eller ikke. Den vil bare at jeg skal se og høre på den nå. 

Det er kjempevanskelig å finne fokus når den personen er i rommet hele tiden. Hen slutter ikke å mase. 

Men når den er parkert på plassen din, da skjer det noe morsomt. Etter en stund, riktignok. Jeg glemmer telefonen. Noen ganger lurer jeg faktisk på hvor den er. Det føles faktisk ganske godt. At ikke telefonen eier meg, men jeg eier den. 

Kanskje du har det på samme måte? 

Av Merete Grimeland

Jeg har veiledet over 600 mennesker i å bruke penn og papir og lett tilgjengelig teknologi til å fortelle historiene sine. Hver gang de har skrevet har det lettet litt på trykket. Nå vil jeg dele denne erfaringen med flere. Skriv i 10 minutter hver dag er min oppfordring til deg. Vil du vite mer? Ta kontakt merete@worldwidenarrative.no