Hvorfor føles det som om livet er en endeløs arbeidsoppgave?

Publisert

Det er virkelig ikke enkelt å bare levet et behagelig, lett liv. Stresset følger med over alt og dagene kan føles som en endeløs arbeidsoppgave med husarbeid, arbeidsliv, barneoppdragelse og ekteskap. Alt skal smøres og ordnes opp i, og helt ærlig er det noen kvelder jeg sitter for meg selv og lurer på om jeg bare skal grave meg en hule og bli der inne. 

Det kan bli for mye, rett og slett. Jeg føler meg overveldet, jeg føler meg som en dårlig mor, jeg føler jeg ikke takler livet like godt som alle andre (selv om jeg gjentatte ganger har hørt andre si det samme). Det føles som jeg ligger klemt under et fjell og er forventet å løfte det alene. 

Huff, hva kan man gjøre når livet føles slik? 

Og er livet egentlig så tungt som jeg føler nå? 

Vel nei, selvfølgelig ikke. Jeg har da perspektiv. Jeg klarer jo å se hva som skjer i verden og at mine utfordringer er flisespikkeri i forhold til mange andres hverdag. Jeg vet jeg har det så mye bedre enn altfor mange andre. Jeg vet det!

Men arg! Det hjelper ikke å tenke på det faktisk, for fjellet føles fremdeles så altfor tungt! 

Så hva kan jeg gjøre? Hva er det jeg ikke gjør riktig? Hvorfor føles det slik?

La meg tenke over det jeg skrev ovenfor… At hele livet føles som en endeløs arbeidsoppgave. Hvorfor føles det slik? Er det fordi livet faktisk er en endeløs arbeidsoppgave? Faktisk ja! Men når jeg tenker over det så er jo det helt og holdent min egen feil! Det er jo jeg som ikke bryter den uendelig fastlåste rutinen og legger fra meg ansvar og arbeidsoppgaver. Det er JEG som ikke har tatt initiativ til varierte dager, spennende utfordringer og nye opplevelser.

Og dette har jeg jo snakket med meg selv om så altfor mange ganger før, faderullan!

Jeg LAR jo faktisk fjellet stå der fjellstøtt over meg, selv om jeg sitter her med dynamitt i hånda. Det er bare så uvant å skulle sprenge vekk fjellet etter å ha ligget under her så lenge. Hva finnes på oversiden av dette fjellet liksom?

Vel, uansett er det nok mer lyst og luftig enn det det er under her.

På tide å sprenge vekk fjellet, altså sprenge mine egne grenser og trå ut av min egen komfortsone… for helt ærlig: 

Det er faktisk ikke så komfortabelt her!

Av Camilla Tryti

camilla@worldwidenarrative.no