Hva vi får igjen for å være slitne mammaer

Publisert

Slitne mammaer…

Hvorfor er vi så slitne? Nesten hele tiden? Det er vel ikke bare meg?

Hvorfor kan vi ikke våkne opp som solstråler, uthvilte etter en fantastisk natts søvn. Stå opp med full energi i kroppen, sveve ut på kjøkkenet hvor vi lager oss en rolig kopp kaffe mens vi i fullstendig ro leser avisen og hører på radioen.

Hvorfor kan vi ikke med fred i huset gå på badet, ta en deilig, avslappende dusj, kle på og sminke oss i ro, smile til oss selv i speilet mens vi nynner en trall.

Hvordan var egentlig livet før? Jeg husker ikke helt… gjør du?

Den gangen som var før hele dagen handlet om bleieskift, sultne barn, barn som kjeder seg, barn som løper av gårde, barn som er sinte fordi teppet er i veien for hjulene på leken, barn som ikke vil til barnehagen, barn som ikke vil hjem fra barnehagen, barn som ikke vil sove, barn som ikke vil stå opp…

Hvordan føltes det i kroppen liksom. Å bare tenke på seg selv? Å ha en hel dag fri bare for seg selv? Hvordan var det egentlig?

Hvordan var det å kunne legge seg ned for å sove i ro rett etter jobb fordi man hadde så vondt i hodet? Eller bare ligge i ro på sofaen resten av dagen fordi kroppen var brukt opp?

Hvordan var det å kunne få være sliten i fred uten å måtte lage middag, bære rundt på barn, trøste sinte småtasser, bade og skifte bleier. Rutinene som står ved uansett om man egentlig bare vil legge seg ned på gulvet og sove.

Men den følelsen kommer vel igjen engang…

Den dagen barna er store og man sørger over at de aldri skal være småtasser igjen. Den dagen alt strevet er glemt og bare de lykkelige øyeblikkene står igjen.

Det er rart med det.

Av Camilla Tryti

camilla@worldwidenarrative.no