Forventet av mor

Publisert

Her om dagen ble jeg intervjuet av KK om par-kurset vårt og det tredje skiftet. I artikkelen sa jeg blant annet at jeg tror en av (de mange) grunnene til at kvinnen stresser mer enn mannen for å opprettholde et velfungerende hjem og en god familie er fordi vi vet forventningen er lagt på oss.

Det er en forventning fra samfunnet om hvilken standard et hjem skal holde, og det er kvinnen som føler på denne forventningen.

Tar jeg helt feil? Handler dette bare om min egen usikkerhet? Er det ikke flere kvinner enn meg som opplever at forventningen om hvem som tar ansvar blir lagt på dem?

Det var nemlig flere som sa til meg at dette var oppspinn. At kvinner har en forestilling om at det finnes forventninger til dem, men at dette ikke stemmer. At det hele handler om at vi kvinner lager bekymringer for seg selv.

Så hvordan er det egentlig? Har jeg selv innbilt meg at det er en ubevisst forventning utenfra om at en “god mor og kvinne” skal ta tak i ansvaret og sørge for at hjem og familie er på stell…

Eller er vi flere?