Et minne om mestring

Publisert

Her om dagen la vi ut en skriveoppgave på vår community-side som handlet om å skrive om en gang du fikk til noe. Da jeg selv skulle bruke 10 minutter til skrive min historie rundt dette dukket det opp et sterkt og godt minne. Jeg tenkte jeg ville dele denne runden med dere og oppfordre dere til å sette av 10 minutter til skriving dere også. Ofte dukker det opp skjulte skatter fra minnekammeret.

«Jeg klarte ikke spesielt mye da jeg flyttet i fosterhjem som 13 åring. Karakterene mine var på bånn, jeg røkte og hang i et miljø som ikke var egnet alderen min. De var fine folk, men vi hadde alle vårt å stri med og 8. klasse gikk med til det. Det var skulking, dårlige karakterer, røyk og bråk. Alt som hadde med dumme ting å gjøre, for det var i den gruppa jeg følte meg komfortabel.

Det første året jeg bodde i fosterhjem skjedde det noe inni meg. Det var liksom et helt annet miljø jeg kom til. De var snille med meg og de hadde forventninger til meg. Det ble også snakket om helt andre ting rundt bordet enn det jeg var vant med. Jeg fikk nye perspektiver og nye mennesker å se opp til. Nye ting ble viktige for meg, som å få gode karakterer, respektere gode folk, tenke på utdanning og hva jeg ville gjøre med livet mitt.

Det begynte å bli spennende å være flink. Jeg likte mestringsfølelsen og det føltes godt å få ros når jeg fikk til noe bra.

Et minne som markerer et skille for meg mellom den jeg var før og den jeg er nå, er minne om engelsklæreren min som gråter. Ikke fordi jeg har gjort noe galt, men fordi jeg har klart engelskprøven så godt at hun tok til tårene fordi hun visste hva som lå bak meg.

Dette er et kraftfullt minne om mestring for meg. Pøbelen som fikk læreren til å gråte av glede.

Ikke minst er det et minne om det fantastiske miljøet av lærere jeg hadde rundt meg på skolen.”

Har du også lyst til å finne dine skjulte skatter?

Sett av 10 minutter til å skrive om en gang du følte du fikk til noe, og hva som skjedde med deg da.