Lei av at vi er syke hele tiden!

Publisert

Jeg var ikke klar over hvor ofte en kunne være syk, før datteren vår begynte i barnehagen.

Egentlig er det helt utrolig hvor mye syk en kan være i løpet av et år uten at det er noe uvanlig. For det føles faktisk som om minst en av oss i familien har vært syke hver annen uke i et helt år.

Den ene forkjølelsen går over i den andre… Og så har vi jo korona, influensa og omgangssjuken. Og et flust av barnesykdommer som vi ikke er halvveis gjennom engang. Ja… og mens jeg skriver dette innlegget har jeg ørebetennelse og øyekatarr.

Og det jeg blir mest sliten av er kanskje ikke at jeg selv er syk, det som tærer på nervene er å ha barn som er så mye syk over tid! Herlighet så sliten jeg blir både psykisk og fysisk!

For jeg er jo ikke lege og jeg blir like stressa hver gang! Lurer på hvorfor hun har feber igjen, er det vanlig å hoste så lenge, tenk om noe skjer om natta mens jeg sover, hun spiser så lite, og hun er så slapp og trist, den vakre lille jenta mi…

Tankene kverner som bare det! Og det tar på!

Søvnen blir dårlig, hodet verker av anspente skuldre, eller av å strekke hodet for lenge i en retning fordi datteren min alltid vil sove på den ene skulderen min…

En liten del av alle bekymringene vi skal møte når vi for første gang følger en liten tass gjennom livet.

Men så har jeg jo sakte men sikkert forstått at jeg må jobbe med meg selv. Jeg må jobbe med å slappe av og ikke være så bekymret for alt.

For det ER jo normalt. Små barn SKAL være mye syke. De har ikke bygget opp immunforsvaret enda. Det er sånn det er og legen vår er aldri bekymra. Han bare humrer litt, forståelsesfullt, for å vise oss at dette har han mye erfaring med – bekymrede foreldre og pjuske småtroll.

Det gjelder å bygge seg opp noen strategier for å tåle alle følelsene som kommer med det.

En av mine strategier er å forhøre meg med min mann: ser han noen grunn til å være bekymra? Hos han er nemlig terskelen for å bli bekymra høy! Kanskje altfor høy… men da VET jeg at når det er han som sier vi burde være bekymra – ja det gjelder det.

Men det har ikke skjedd enda, så jeg blir roligere for hver gang vi er syke.

Som med alt det andre – jo mer erfaring jeg får jo roligere blir jeg. Jo større hun blir og jo bedre kjent jeg blir med marrarollen, jo roligere blir jeg.

Jeg håper dere andre mammaer også har funnet mer ro, eller at dere er på vei til å finne den. Det er så forferdelig utmattende å gå rundt og være så mye bekymra.

Nå er heldigvis sommeren like rundt hjørnet så la oss håpe vi får en etterlengtet pause. Bort med forkjølelser og feber, nå vil vi ha runddans med sol og saftis!

Av Camilla Tryti

camilla@worldwidenarrative.no