«Hva skal jeg gjøre nå?»

Mens Michael satt i møte med BUP etter at læreren hans fikk vite om situasjonen hjemme, ble han mer og mer urolig. På grunn av tidligere involvering med barnevernet visste han at om det ble kjent at stefaren hadde flyttet hjem igjen, ville ikke han og broren kunne være med moren sin lenger.

Det var ikke nok empati i rommet, ikke nok forståelse for problemstillingen han slet med. Han opplevde at hans liv og de aller viktigste relasjonene hans, bare var en arbeidsoppgave for de voksne som måtte løses og fullføres på en eller annen måte.

Det burde finnes bedre måter å prate med unge mennesker som befinner seg i en så fastlåst situasjon som Michael gjorde. Han var ung, men ble kanskje behandlet mer som en voksen? 

I en artikkel på nettsidene til RVTS Sør blir barnepsykologen Magne Raundalen intervjuet i forbindelse med et kurs han har holdt om kommunikasjon med barn og unge. Han forteller blant annet at barn er mer sensitive på sure og uvennlige mennesker, og understreker viktigheten av å være vennlig. Videre blir han sitert på følgende:

Jeg er opptatt av å snakke med barn og unge slik at de blir mindre redde i vanskelige og smertefulle situasjoner. I denne dialogen må vi ha en stor respekt for hva barnet mener, tenker og føler. Det gjelder også når vi snakker med barn i barnevernet eller psykisk helsevern. Jeg kan få en følelse av at voksne ikke alltid tar barnas beskrivelse av behov, ønsker, følelser og situasjoner helt på alvor. 

Michael var redd og lukket seg inne da han følte at ingen forstod frykten situasjonen utløste. Løgn ble hans måte å beskytte familien sin på, fordi han ikke trodde at de andre kom til å gjøre det. – Jeg følte meg tryggere hjemme med den voldelige stefaren min, enn jeg gjorde på det møtet, sier Michael. Frykten for splittelse utløste løgnene. 

Han tror spørsmål og forsikringer som kunne endret utfallet av møtet burde vært formulert på denne måten:

–Er det noe vi kan hjelpe med for at dette skal bli lettere for deg, slik at det blir enklere å fortelle hva som foregår hjemme?

– Michael, har du lyst til å fortelle meg grunnen til hvorfor du var modig og sa de tingene til læreren din, og nå sier at ingen av tingene er sant?

– Det eneste vi er opptatt av er at både du og mammaen og lillebroren din skal ha det trygt og godt.

En slik tone mener han kunne bidratt til en vennligere atmosfære og skapt nødvendig tillit til de som var i stand til å hjelpe. Han klarte ikke å føle tillit til de som potensielt kunne rive familien fra hverandre. Hvis tilnærmingsmåten deres hadde vært annerledes, ville kanskje utfallet på møtet også vært det.

 

 

Therese Holmen

Therese Holmen

Hei! Jeg er redaktør for denne nettsiden. Du kan kontakte meg på epost therese.holmen@worldwidenarrative.no hvis du lurer på noe eller vil inngå et samarbeid med oss.

Se alle innlegg

Legg til kommentar

En WWN-serie

Prosjektleder: Therese Holmen